Retningslinjer for vår fotballaktivitet

Å ha egne retningslinjer for vår aktivitet skal sørge for at vi på best mulig måte kan ivareta og oppnå vårt formål, vår visjon og våre målsettinger. Hvordan skal vi som ledere og trenere gjennomføre en fotballaktivitet som skaper godt miljø og samtidig sørger for tilpasset og utviklende aktivitet? Våre retningslinjer tar utgangspunkt i nasjonale retningslinjer.

3.1 DEN GODE ØKTA

Her er noen viktige punkter for en god treningsøkt:

• All aktivitet med ball
• Med og motspillere i flest mulig øvelser
• Øktene er godt forberedt og sørger for høy aktivitet
• Konkurranser brukes som virkemiddel for morsomme treningsøkter med høy intensitet
• Treneren skaper trygghet gjennom å se alle og forsterke det som er positivt
• Treneren er en tydelig leder
• Bruk mye tilpasset smålagsspill som gir mange situasjoner for å score mål/hindre mål

3.2 AKTIVITETSPRINSIPPET

Spillerne skal være i aktivitet så mye som mulig under ei økt. Dette må trenerne tenke på:

• Kom raskt i gang med treningen.
• Organiser treningen slik at det blir flyt i aktivitetene og få unødvendige pauser.
• Unngå stillestående «køer».
• Pass på at ingen «melder seg ut» og passiviseres.
• Bruk ballen i så mye av aktivitetene som mulig.

3.3 SPESIFISITETSPRINSIPPET

Spesifisitetsprinsippet handler om at du blir bedre til det du øver på. Kort sagt, øvelse gjør mester. Skal du bli bedre til å spille fotball, må du først og fremst øve på å mestre den typen situasjoner som er særpreget for fotballspillet. Det er dette vi kaller spesifisitetsprinsippet, og det vil si at vi legger vekt på funksjonelle treningsøvelser, altså at det er godt samsvar mellom det som skjer i kampen, og innholdet i treningene.

3.4 JEVNBYRDIGHET

• Mosjøen IL fotball ønsker å tilrettelegge slik at man får noenlunde jevn motstand i trening og kamp.
• Jevnbyrdighet må aldri bety «topping» av lag. Topping av lag innebærer at noen får spille mer enn andre, og dette skal ikke forekomme i barnefotballen.
• Jevnbyrdighet er en av våre beste virkemidler for at spillerne skal oppleve trygghet og mestring.

I fotball vil jevnbyrdig motstand fremme både mestring og ferdighetsutvikling. Om vi spiller mot noen som er langt bedre enn oss, oppleves lite mestring siden vi sjeldent får til det vi prøver på. Er vi på den andre siden helt overlegne vår motstander, er det alt for lett å få til det vi prøver på. Det kan gi mestringsfølelse, men fører i liten grad til læring og utvikling. Jevnbyrdighet mellom lagene gir begge parter en bedre tilpasset utfordring. Spillerne må gjøre sitt beste for å få det til, men det er ikke sikkert de vil lykkes. Betydningen av jevnbyrdighet gjelder både på lags- og individnivå. Om motstanden er hensiktsmessig tilpasset gir det de beste betingelsene for individuell utvikling.

Trenerne kan overføre dette til treningsfeltet. Hvordan skape jevnbyrdig motstand i spill øvelser? Hvordan balansere forutsetninger og utfordringer når vi trener på delferdigheter? Hvordan differensiere på ulike måter slik at den enkelte og gruppa møter omgivelser som er godt tilpasset spillernes ferdigheter? Husk at fotballspill dreier seg om å mestre motstand. En av trenernes utfordringer er derfor å skape jevnbyrdig spill-motspill situasjoner på feltet.

Å møte jevnbyrdig motstand i serie- og turneringsspill er like viktig som i treningssituasjonen. I barnefotballen gjelder det å lage jevnbyrdig motstand innad for å møte jevnbyrdig motstand i seriespillet. Mange kretser har nå åpnet opp for å melde på lag i seriespill etter ulike nivå som «nybegynner» og «viderekommen». Dette gir i utgangspunktet bedre forutsetninger for at kampene blir jevnbyrdige. Forutsetningen for at ordningen skal fungere etter intensjonen, er at klubbene lager jevnbyrdige lag i egen klubb, for så å finne rett nivå i seriespillet.

Eksempler på hvordan vi kan oppnå jevnbyrdighet i kampen (barnefotballen):

• Begge lag presser lavt i forsvar slik at angrepslaget får kontroll over starten på angrepet
• Vi bruker hodet og justerer litt på laget ut fra stillingen i kampen
  • Leder vi med flere mål:
    • Spillerne som trives som forsvarspillere, spiller sentral midtbane
    • Den venstrebente spilleren flyttes over på høyresiden
    • Midtstopperen spiller spiss og spissen spiller midtstopper
  • Ligger vi under med flere mål:
    • Lagets beste spillere utfordrer motstandernes beste spillere
    • Lar spillerne spille i trygge roller
    • Ekstra spiller kan settes inn ved fire måls differanse

3.5 SELEKSJON OG TOPPING AV LAG

Seleksjon er å gi noen enkeltspillere eller grupper et eksklusivt tilbud. Dette kan være i form av flere treninger og kamper som ikke er åpne for alle å delta. Seleksjon skal ikke forekomme før det året spillerne fyller 12 år, men også etter det må klubben legge til rette for alle som vil trene og spille mye

Landslagsskolen starter opp året spillerne fyller 12 år. Dette er seleksjon i regi av krets og fotballforbund, men hvor klubbene nominerer inn spillerne. Det gis også mulighet til at klubbene kan melde på lag i et divisjonsbasert seriespill basert på ferdighetsnivå. Dette er også en type seleksjon, men viktig at dette er klubbstyrt og at det tilbys gode kamparenaer på alle nivåer. Det anbefales fortsatt at hele årskull trener sammen, uavhengig av kamparena.

Topping av lag er en seleksjon knyttet til kampen, hvor enkelte spillere får vesentlig mer spilletid enn andre, basert på ferdighetsnivå. Topping er resultatbasert og ikke mestringsbasert. Dette skal ikke forekomme i barnefotballen.

3.6 TILPASSET UTFORDRING (DIFFERENSIERING)

Tilpasset utfordring vil si at en tilpasser treningstilbudet i størst mulig grad etter enkeltspillerens forutsetninger, modenhet, ferdigheter, lyst, ønsker og behov.

Differensiering er et viktig verktøy i fotballen og handler om å drive positiv forskjellsbehandling. Å behandle alle likt, utsette dem for nøyaktig de samme utfordringene, krever at de lærer på samme måte og med samme hastighet. Sånn er det ikke. Differensiering i trening og kamp skal gi gode forutsetninger for at alle på laget skal få de rette utfordringer som gir mestring, trivsel og utvikling.

DIFFERENSIERING I TRENINGSØKTA

Differensiering handler om hvordan vi kan dele inn treningsgruppa og tilpasse treningen til den enkelte. Alle trenger ikke gjøre det samme på trening. Når vi driver pasningstrening, kan vi varier avstand og pasningstype etter de ulike spillernes erfaring og nivå. Vi kan organisere øvelser med ulik vanskelighetsgrad og fordele spillerne ut fra hva de har mest behov for. Eller vi kan la noe drive skuddtrening mens andre arbeider med pasninger.

Differensiering handler ikke om å dele gruppa inn i «de gode» og «de mindre gode». Fotballferdighet er sammensatt, og spillerne kan ha ulike styrker: noen er hurtige, andre er taklingssterke, andre igjen kan være tekniske med ball eller ha stor arbeidskapasitet. Og laget har behov for ulike typer. Differensiering vil si å ta utgangspunkt i den enkeltes styrker og/eler svakheter, og lete etter måter å organisere treningene på som er gunstig både for den enkelte og for laget. Differensiering er å individualisere treningen innenfor rammen av laget.

Trenere i MIL fotball bør tenke differensiering både når det gjelder organisering, øvelsesutvalg og læringsmomenter. Målet er å oppnå trivsel og ferdighetsutvikling for alle – både de som er kommet langt og de som ikke har kommet så langt i sin utvikling. Å gjøre dette på en god måte krever både planlegging, utprøving og øving fra trenernes side. Husk: start i det små, og differensier deler av økta.

Tilpasset utfordring i treninga er ikke det samme som å toppe lagene i kamp. I kamper SKAL alle lag i barnefotballen være satt sammen slik at alle spillerne i MIL fotball har en like stor mulighet til å vinne som til å tape. Vi oppfordrer til bruk av differensiering og positiv forskjellbehandling under deløvelser, men under spill skal lagene deles inn etter jevnbyrdighetsprinsippet.

Nedenfor har vi satt opp en tabell som viser hvilke tilretteleggings- og differensieringsverktøy vi anbefaler og ikke anbefaler for de ulike aldersklassene.

VI ØNSKER Å SKAPE GODE OPPLEVELSER FOR ALLE. Å TILPASSE UTFORDRINGENE ER ET SKRITT MOT FLERE GODE OPPLEVELSER!

Differensiering er IKKE:

• Å dele treningsgruppa i ulike nivå og la de trene på ulike steder hele økta eller på ulike tidspunkt.
• Å dele treningsgruppa i ulike nivå å la de forbli delt hele året.
• Å dele treningsgruppa i ulike nivå og kjøre treninger som er eksklusivt for noen av dem.
• Å dele treningsgruppa i ulike nivå å dra på turneringer eller treningsleirer som ekskluderer noen.

DIFFERENSIERING I KAMPEN

• Kjenn spillerne dine. Hvor på banen er spillerne tryggest?
• Keeper, idet bakre leddet, sentralt eller foran?
• Høyre eller venstre side?
• Det minst komplekse er bakerst eller mot en langside: da har spilleren stort sett rommet foran seg eller inn i banen å forholde seg til.
• Det mest komplekse er sentralt på banen, da må man forholde seg til rom bak, foran og til siden. Her kan man ut ifra forutsetninger gi spillerne ulike utfordringer.
• Bytter du en hel rekke – for eksempel 4 stykker – er rekka sammensatt av ulike typer som gir trygghet for alle.
• Sett gode spillere mot gode i posisjoner der de møtes ofte. Unngå at de sterkeste for ofte møter de svakere dersom spriket i ferdighetsnivået er stort mellom ulike spillere i samme kamp.

3.7 HOSPITERING

En viktig forutsetning for MIL fotballs sportslige tilbud er et godt samarbeid mellom lagene og at alle støtter opp om de ordninger som gjelder. Det forventes derfor at alle lags ledere og spillere tar godt imot spillere fra andre lag i MIL.

Spillere, trenere og lagledere oppfordres også til å snakke godt om de andre by-delslagene i kommunen. Treningssamarbeid mellom lagene er et tiltak med flere positive «bieffekter» som MIL fotball ønsker å stimulere til. Dette tiltaket er mest gjeldende i barnefotballen.

• Spillerne blir kjent på tvers av årskullene.
• Gir mindre belasting for trenerne.
• Ungene får prøve seg på forskjellige roller (eldst, yngst).
• Ungene får prøve seg mot forskjellige ferdighetsnivåer.

Dette er særlig aktuelt på vinteren da det f.eks. kan legges inn ei felles ekstratrening for to års klasser for de mest ivrige spillerne. Det er viktig at det ikke utvikler seg «faste» samarbeid mellom to lag, men at lagene samarbeider med lag over og under seg. Trenermøter i barne- og ungdomsfotballen koordinerer dette samarbeidet

DE BLÅ RETNINGSLINJENE FOR HOSPITERING

Det grunnleggende ved hospitering er at en gir spillere som har ferdigheter, tid og motivasjon et tilbud om trening(er) og/eller kamp(er) i en treningsgruppe med gjennomgående høyere ferdighetsnivå enn det spilleren får gjennom treningshverdagen i sitt lag.

Hospitering kan også brukes som virkemiddel for å bygge opp under spillere som viser gode holdninger i sitt treningsmiljø. Altså å hospitere opp en spiller som ikke nødvendigvis er den fremste i sin treningsgruppe, men som har vist en treningsmoral over tid som man ønsker å gi en positiv oppmerksomhet. Det er viktig å huske på at det er utviklingen som skal ivaretas, både på kort og lang sikt. Det er sentralt at hospitantene viser seg som blå spiller når de er på eget lag. Hvordan kommer hospitering i stand?

1. Sportslig leder i barne- og ungdomsfotballen har det overordnede ansvar og skal gi sin tilslutning til hospitering i barne- og ungdomsfotballen. Dette skal være et gjennomgående tema på trenermøter.
2. Trener for et høyere rangert lag kontakter trener for et lavere rangert lag og ønsker å se en spiller et nivå høyere opp.
3. Trener for et lavere rangert lag kontakter trener for et høyere rangert lag og ønsker å se en spiller et nivå høyere opp.
4. Sportslig leder tar kontakt med trener med ønske om at en spiller bør få hospitere opp/ned.

Dersom det oppstår konflikter som fastlåst, kontaktes sportslig leder som avgjør saken.

HOSPITERING ER IKKE ET MIDDEL FOR Å TOPPE ET LAG ELLER  FYLLE OPP ET LAG MED FOR FÅ SPILLERE!

For de yngste aldersgruppene (6-9 år) anbefaler vi som hovedregel ikke hospitering som virkemiddel, men for eldre spillere (10 år og oppover) anbefaler vi det i større grad. Tabellen under viser hvilken type hospitering vi anbefaler for de ulike årsklassene.

OPPFLYTTING

Om spillere overtid presterer på et høyere nivå, eller det foreligger andre sosiale årsaker, kan en permanent oppflytting vurderes. Dette forutsetter at det både er sportslig og sosialt fornuftig. Dette skal gjøres i et samarbeid med sportslig leder, trenere for begge lag og foreldre/foresatte.

MIL fotball ønsker å være en foregangsklubb i distriktet. Dersom lag vil ha med hospitanter fra andre klubber på turneringer og treninger skal dette gå via klubben og sportslig leder. Det skal aldri være trenerstyrt.

Kriterier for å hente hospitanter fra andre klubber kan være antall spillere, sykdom og/eller hospitantens utvikling.